solsmart
Søk
Vil du vite mer om solkraft? I denne guiden forteller vi deg nøyaktig hva du må vite om hvordan solkraft fungerer, hvilke typer solcelleanlegg som finnes, hva det koster og mye mer. Det satses stort på solkraft både globalt og nasjonalt. Visste du at solcellepaneler i Norge kan utnytte solenergien selv når gradestokken kryper under null? Er du klar over fordeler og ulemper med solkraft? Følg våre råd og unngå de vanligste feilene!
Ønsker du pristilbud på solkraft, kan du klikke deg videre rett nedenfor, så setter vi deg i kontakt med kvalitetssikrede bedrifter som møter dine behov. Det tar kun ett minutt å komme i gang, og det er helt uforpliktende.
Solkraft er en metode for kraftproduksjon som omgjør energi fra sola til elektrisitet. Til dette benyttes solcellepaneler som omgjør solskinn til likestrøm. Deretter blir likestrøm konvertert til vekselstrøm ved hjelp av en inverter. Strømmen blir enten brukt lokalt i det aktuelle bygget, sendt inn i strømnettet eller lagret i et eller flere batterier. For privatpersoner har det vanligste frem til nå vært solcellepanel tilknyttet private hytter og fritidsboliger. Men det blir stadig vanligere med solceller også for boliger. Solcellepanelene kan monteres på taket eller integreres i bygningsfasaden.
Videre er som kjent solkraft fornybar energi og selve prosessen der solcellene forvandler solskinn til elektrisitet, krever ingen bruk av brensel. Kostnadene er derfor relativt lave. Solcelleanlegg kan likevel ikke regnes som fullstendig utslippsfrie, i alle fall ikke ennå. Utslippene er først og fremst koblet til produksjon og levering av de materialer som kreves for å produsere solceller. Men, hver solcelle vil ha generert like mye strøm i løpet av to år som det tok å produsere den.
For ti år siden utgjorde solkraft en nærmest ubetydelig andel av den globale kraftproduksjonen. Nå er det annerledes: Utnyttelse av energien fra solen vil snart bli billigere enn kull- og gasskraft, og er verdens hurtigst voksende energiteknologi. Sammen med vind er solkraft den viktigste energikilden i så måte, og den som skal sørge for at vi blir uavhengige av olje, gass og kull. Frem mot 2030 har EU-landene forpliktet seg til at fornybar energi skal stå for 27 prosent av det samlede energikonsumet. Uavhengig av vår egen satsning på sol, kommer utviklingen i EU til å gi konsekvenser her til lands.
Noe av det som er så fint med solkraft er at anleggene er fleksible, at de kan installeres i store solparker eller i små enheter på hustak og næringsbygg. Solkraftverk kan videre deles inn i anlegg som er knyttet til strømnettet og frittstående anlegg, som for eksempel tradisjonelle hytteanlegg. I dag er over 90 prosent av solkraften i Norge knyttet til strømnettet, og dette er også en forutsetning for å kunne motta statlig økonomisk støtte gjennom Enovas støtteordninger.
Et solcelleanlegg på et tak i Norge vil produsere mellom 650 og 1.000 kilowattimer (kWt)/kilowatt-peak (kWp) i året. For en enebolig med 20.000 kWt i strømforbruk i året, betyr det at et solcelleanlegg bestående av 20 paneler vil kunne produsere nok strøm til å dekke 25 prosent av strømforbruket ditt.
Den fulle prisen for et solcelleanlegg til en vanlig norsk bolig vil som regel havne på mellom 150.000 og 250.000 kroner. Men vi ser også priser opp mot 300.000 kroner. Andre igjen, enklere anlegg med lav effekt til hyttebruk, kan koste så lite som 10.000 kroner.
Etter at et solcellepanel har blitt installert, er kostnadene relativt lave sammenlignet med andre former for kraftproduksjon. Det er dessuten ikke behov for brensel. Det betyr at en ved hjelp av solenergi kan produsere store mengder elektrisitet uten usikkerheten og kostnadene knyttet til drivstoff. For private husholdninger kan solceller lønne seg på sikt - selv om dette ikke kan garanteres. Inntjeningstiden på et privat solcelleanlegg være fra 10 til 25 år, avhengig av fremtidige strømprisnivåer.
Du får inntil 32.500 kroner i tilskudd fra Enova når du begynner å produsere din egen elektrisitet, noe som ofte vil utgjøre omtrent 25 prosent av totalprisen for solcelleanlegget. Et beløp på 7.500 kroner danner grunnlaget, og deretter får du 1.250 kroner per kwp (kilowattpeak, som sier noe om hva som er toppen - maksimal effekt). Om vi går ut fra et tall på 5 kilowatt, vil støttebeløp beregnes til nærmere 14.000 kroner totalt.
For å få Enova-støtte må følgende krav være oppfylt:
Via strømnettet og app fra strømselskapet ditt vil du kunne selge eventuelt overskudd fra strømproduksjonen din tilbake ut i markedet til en pris som speiler gjeldende strømpriser. På en hytte kan det derimot ofte være aktuelt å lagre overskuddet i en egen batteribank, som består av et eller flere solcellebatterier. Ellers er det en generell regel at det som er mest prisgunstig, er å ha et anlegg som i størst mulig grad er tilpasset det strømforbruket du faktisk har.
I tillegg til Enova tilbyr noen fylker og kommuner økonomisk støtte til miljøvennlige energitiltak. Du kan også få støtte i form av lån. Et eksempel er samarbeidsavtalen mellom Fjordkraft og DNB, hvor DNB i den forbindelse tilbyr ulike “grønne” lån som gjør nedbetalingen overkommelig.
Det er også mulig å lease solcelleanlegg. Om vi går ut fra en anlegg med effekt på 10 kWp fordelt på 28 panel, vil den månedlige leien havne på omtrent 1.450 kroner, inkludert merverdien. Leasingperioden er da på 20 år. Du kan når som helst kjøpe solcelleanlegget. Leasingavtalen kan sies opp mot å betale et oppsigelsesgebyr som da dekker kostnader med demontering og tilbakelevering av solcellene. Enten du leaser eller kjøper vil du kunne få støtte fra Enova.
Norske forhold er (faktisk) gode for utnyttelse av solkraft. For selv om en kanskje tenker at det er for lite sol her - ja, vi har kalde vintre, mye regn og kjøligere sommertemperaturer enn mange andre land - står solen høyt og lenge på himmelen i sommerhalvåret. Norge har mange nok soltimer til effektiv produksjon av solkraft. De lange lyse sommerdagene våre er altså bra for oss på flere måter. Generelt sett er solinnstrålingen lavere jo lengre vekk fra ekvator en måler den, men andre forhold som kjøligere luft og refleksjoner fra snø påvirker ytelsen til solcellepaneler positivt. Grunnen til at solcelleanlegg trives godt i kjølige temperaturer, er fordi høy varme gjør at noe av energien går tapt under produksjon. Faktisk fungerer solcelleteknologi best i fem minusgrader.
Norge har ikke store mengder fossil energi i kraftsystemet som må erstattes, slik som mange andre land. Vannkraften vår er dessuten så effektiv og billig, og dessuten ren, at mange norske kraftprodusenter ikke anser det som attraktivt å investere i solkraft. Dette til tross, de siste årene har det vært en økning av strømselskaper som ser muligheter i å selge solcelleanlegg både til privatkunder og næringslivet. Solkraft utgjør en liten del av energiproduksjonen her til lands - for øyeblikket: Solkraft er nemlig den energikilden som vokser raskest.
Solcellepanel tilkoblet strømnettet: Et solcelleanlegg vil kunne dekke omtrent 15 til 20 prosent av det årlige strømforbruket til en vanlig norsk enebolig. Om sommeren er kan det dekke det meste av forbruket, om ikke alt. Dersom anlegget ditt produserer mer strøm enn du får brukt, kan denne overskuddsstrømmen sendes ut på strømnettet, og gjennom en egen avtale med strømselskapet ditt vil du kunne få fortjeneste på overskuddet.
Solcellepanel med batteribank: Det er typisk at hytter ikke er tilkoblet strømnettet, men i stedet har batteri - hvori overskuddsenergi kan lagres. For eksempel er det mulig å ordne anlegget slik at et slikt batteri, eller batteribank - flere batterier, lades opp og kan stå klart når du ankommer hytta.
Paneler på taket eller fasaden: Solcellepaneler kan festes ulike steder på bygget, der solen treffer mest og over lengst periode i løpet av dagen. De kan også festes til egne stativ. Eller på veggen. Men det vanligste er, naturlig nok, å montere panelene på taket.
Paneler innfelt i taket: Når det gjelder paneler på taket, har du tre alternativer. De kan festes over eksisterende takstein, eller i stedet for den - altså innfelt i taket, eller i form av solcelletakstein:
Solcelletakstein: Solcelletakstein er en moderne, pen og diskré løsning. Den befinner seg riktignok i det høyeste prissjiktet.
Energibod: Energiboder, små frittstående bygg med solceller på taket og batteri og aggregat inni, er hovedsakelig til hyttebruk. De leveres gjerne ferdig produsert. Du velger hvilken kraftpakke du vil ha utfra hvor mye strøm du trenger. Og hvor mye du trenger, er så klart noe leverandørene kan hjelpe deg med å beregne. Prisen varierer stort, fra rundt 50.000 til kraftige anlegg til hele 500.000 kroner.
Solceller, både panel og integrerte varianter, har lang levetid og vil produsere fornybar og lønnsom energi i mange år. Før du velger type, kan det være lurt å forhøre seg om garantitiden. Det er ikke uvanlig at solcellene har en produktgaranti på 10 år og en produksjonsgaranti på 25 år. Levetiden for solcellepaneler ligger generelt på 30 år, men solcelletakstein kan leve i over 50.
Solcellespesialisten, Otovo og Fjordkraft er blant dem du kan kontakte om du er interessert i å installere solcellepanel. Heleid av den norske stat er Statkraft AS Europas største produsent av fornybar energi. De utvikler og eier solkraftverk, tilrettelegger og investerer i fornybar energi.
Enova: Statlig selskap underlagt Klima- og miljødepartementet. Blant Enovas oppgaver er utdeling av pengestøtte i forbindelse med privatpersoners investeringer i miljøvennlig el-produksjon.
Watt: Watt er måleenheten for effekt. Effekt beregnes ved å se på hvor mye energi som kan overføres i et gitt tidsintervall. En må ta de fysiske komponentenes kapasitet med i betraktningen, og se på sammenheng mellom strømstyrken (ampere) og spenningen (volt). Volt-verdien ganget med ampere-verdien gir gjeldende effekt målt i watt.
I forbindelse med solkraft støter en ofte på disse måleenhetene, og dessuten de to betegnelsene under:
kWt: En kilowattime er den energien én kilowatt utvikler i løpet av en time.
kWp: Kilowattpeak er en verdi som sier noe om maksimal effekt, toppnivået for en gitt enhet, det vil si hvor mye effekt et anlegg leverer under standard testforhold - produksjonskapasitet for solkraft, kan vi også si.
Inverter: Dette apparatet går under flere betegnelser inkludert omformer og regulator. Et solcelleanlegg til privat bruk har gjerne to omformere, og funksjonen disse er å “forme” energien så den blir til brukbar strøm for de elektriske apparatene våre.
Solcellepanel: Solceller er lysfølsomme halvlederdioder (en elektronisk komponent som kun leder strøm i én retning, og som fremstilles av et halvledende materiale, vanligvis silisium eller germanium) som omdanner lys til elektrisk strøm. Solcellene kobles sammen og danner solcellepaneler.
Termisk solkraft: Termisk er “det som angår temperatur eller varme”. Termisk solkraft er et solenergisystem som bruker linser eller speil for å konsentrere sollyset på et området for å øke el-produksjonen. Jo høyere temperatur, jo mer effektivt lar termisk energi seg omforme til elektrisk energi.
Før du utfører tiltak, inkludert å anlegge solceller, må du forsikre deg om at det ikke foreligger statlige eller kommunale regler om søknadsplikt. Noen steder vil du nemlig måtte sende inn en byggesøknad, og du bør derfor kontakte kommunen din for en avklaring.
Du har flere valg om du nå vurderer å installere solcellepaneler hjemme eller på hytta. Du kan investere i store anlegg og velge grønn energi i så stor grad som mulig, eller du kan gå for enklere, rimeligere anlegg som øker komforten på den strømløse hytta di, for eksempel. Prisen for solcelleanlegg varierer med størrelse, vanskelighetsgrad på installasjonsarbeidet og leverandør. Husk at både Enova og eventuelt kommunen eller fylkeskommunen der det aktuelle bygget befinner seg, vil kunne tilbakebetale deg for rundt 25 prosent av investeringskostnadene dine. Med dagens, og muligens fremtidens, høye strømpriser, ligger det til rette for at solceller vil være en god investering.
Det er vanlig at installasjon er inkludert når du kjøper solcelleanlegg. Husk at alt arbeid som involverer elektrisitet, alltid skal utføres av elektrikere, sertifiserte fagfolk. Solcellespesialistene kan videre hjelpe deg med råd om plassering av solcellene og hvor stort anlegget bør være, basert på strømforbruket ditt. De kan også hjelpe deg med å utforme søknaden til Enova.
I Norge utgjør solkraft cirka én promille av den totale kraftproduksjonen. Egentlig er det mer; mange hytter er ikke tilknyttet strømnettet, og den produksjonen som skjer på disse anleggene, er ikke regnet med her. Globalt regnes det med at solkraft vil være den fremste kilden til energi innen 2050, ifølge det internasjonale energibyrået IEA. Det betyr at nærmere 20 prosent av el-produksjonen vil være solkraft fra termiske solcelleanlegg. Solkraft er fremtiden, kan det altså se ut som! Selv om solen står for en liten del av kraftproduksjonen i Norge akkurat nå, er utviklingen i gang; det planlegges store kommersielle solkraftverk flere steder i landet.
Ønsker du pristilbud på solkraft, kan du klikke deg videre rett nedenfor, så setter vi deg i kontakt med kvalitetssikrede bedrifter som møter dine behov. Det tar kun ett minutt å komme i gang, og det er helt uforpliktende.
